Mongolia 2019

Fra en leders perspektiv

Hvorfor reise til Mongolia? På mange måter er det et betimelig spørsmål å stille seg, ettersom det kanskje ikke er det mest opplagte reismålet som finnes. Allerede på vei inn i flyet som skulle ta oss fra Istanbul til Ulaanbaatar, ble vi da også spurt om hvorfor vi skulle dit av nysgjerrige mongolere. Ikke så rart når vi omtrent var de eneste vestlige som skulle til dette landet inneklemt mellom Kina og Russland. Fra da av dirret spørsmålet i meg resten av reisen, og jeg gjorde meg en god del refleksjoner omkring dette i løpet av tiden her. For hva er egentlig hensikten med å reise dit?

Selv var jeg med som elev på fjorårets tur, og måtte for min del omstille meg noe når jeg i år ble spurt som å være med som en av reiselederne. Fra å tenke at praksisen først og fremst er for meg, var det nødvendig å gjøre alt som stod i min makt til at elevene skulle få en best mulig reise. I tillegg var det viktig å stille seg spørsmålet om hva målet er at elevene skal sitte igjen med etter endt utenlandspraksis.

For det å dra til Mongolia handler i vårt tilfelle om så mye mer enn hesteridning, naturopplevelser, Djengis Khan, sol og melkete. Det handler om ting av langt mer avgjørende betydning. De harde fakta er at Mongolia er landet i verden med lavest befolkningstetthet, og at det nesten finnes flere dyr enn mennesker der. Legg til at Ulaanbaatar er verdens kaldeste hovedstad og en by som regnes som en av klodens mest forurensede, alkoholproblemer er svært utbredt, klimaet er brutalt og nomadeliv er fortsatt en vanlig levemåte. Da er premissene lagt.

Midt i alt dette finnes det altså mennesker som enda ikke kjenner Jesus. Mennesker som virkelig trenger Jesus, men de har ikke sett det selv enda. Mennesker som lever i stor åndelig forvirring. Men også mennesker som vedkjenner seg kristen tro uten at dette får tydelige konsekvenser for livsførselen.

Dette var altså en del av konteksten for vårt besøk i Mongolia. Ønsket vårt var først og fremst å kunne oppmuntre de kristne utsendingene i landet, som befinner seg i en ganske annen virkelighet enn oss her hjemme. I tillegg fikk vi møte lokale kristne, hvor det var tydelig at gleden for å kunne møte hverandre så absolutt var gjensidig og av stor betydning. Å få stifte bekjentskap med brødre og søstre i Kristus med en helt annen hverdag enn oss gjorde inntrykk.

En annen sterk opplevelse i løpet av oppholdet var da vi dro ut til en liten landsby i Vest-Mongolia. Vi hadde med oss 30-40 par med skøyter, og målet for turen var å gå på skøyter sammen med barn og unge her. Barnas forventinger var til å ta og føle på, selv om det var så som så med skøyteferdighetene. Der og da gikk det virkelig opp for meg at dette er en av grunnene til at det er verdt å dra til dette fascinerende landet. Gleden som utspant seg på isen var på mange måter en glede fra en annen verden.

Hva er da i bunn og grunn vårt dypeste ønske med å tilby en utenlandspraksis som denne? Fremfor alt er det at elevene skal få eierskap til det arbeidet som NLM driver på misjonsfeltene og selv få bli berørt av det de erfarer. Kunnskapen fra skolebenken skal altså bli noe mer enn teori. Dessuten gir det viktige perspektiver på tro og kristenliv i ulike kontekster. Ikke minst at vi her i Norge er ufattelig privilegerte på alle mulige måter. Men som reiseleder er det altså også umulig å komme uberørt hjem selv.

-Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. 1. Tim 2:4

-          Be for utsendingene i Mongolia – om styrke, utholdenhet og motivasjon i tjenesten de står i.

-          Be for de kristne i landet – at de må få frimodighet til å stå frem med troen sin.

-          Be for kirken i Mongolia – at de må stå samlet og ikke oppleve mer splittelse.

-          Be for det mongolske folket – at de skal få oppdage at Jesus er veien, sannheten og livet.

-          Be om vekkelse i et land preget av åndelig forvirring – herunder sjamanisme, buddhisme og diverse annen «plukk og miks»-åndelighet.