Ut på viddene og hjem igjen!
"Det e ikke alltid det går sånn som du hadde tenkt" synger Kari Bremnes i sangen E du nord. Fjellheim Bibelskole har hatt en rekke spennende utenlandsturer de siste årene, men med en verdensomspennende pandemi på frifot måtte vi holde oss innenlands i år. Men som verdens nordligste bibelskole fikk Fjellheim denne våren muligheten til å reise enda lengre nord enn der vi vanligvis har skolehverdagen vår - til naturskjønne Finnmark.
"Er det ikke rått å gå på bibelskole i nord? Så får du reise til byer, som dette, som du aldri ellers kommer til å besøke", var det en elev som utbrøt i Kirkenes. Det var på ei av utreisehelgene vi hadde i mindre grupper i løpet av turen. Optimisme og fleksibilitet har preget turen fra vi pakket oss inn i bilene første mars til vi ramlet inn igjen på vårt kjære Fjellheim - tre uker senere, trøtte og overlykkelige. Vel hjemme på påskeferie rundt om i landet kan vi blant annet legge ut for fjern og nær om snøscooterkjøring på Finnmarksvidda, hundekjøring i Alta, kongekrabbespising i Lebesby og overnatting i lavvo i Kautokeino (inkludert reinslakting og smaking av blodpannekake!). Samtidig sitter vi igjen med erfaringer fra kristent arbeid i et område hvor det kanskje ikke kommer mer enn ett menneske på møte, og hvor barneleir er en sjelden og etterlengtet begivenhet for både kristne og ikke-kristne barn og unge.
Vi trengte ikke å bli fortalt - som vi gjorde i Kirkenes – at «Det er på tide at en ny generasjon tar stafettpinnen videre, men nærmest ingen står klare til å ta imot». Det ble sagt og sitert underveis på turen at folk i Finnmark "ikke er gjestfrie, men selskapssyke". Vi følte oss mer enn velkomne overalt hvor vi dro, og vi opplevde et skrikende behov for folk som kan bidra i det sosiale og kristne arbeidet. Dermed var det også fint å kunne gjøre mer enn å være et team som deltar på et godt innarbeidet opplegg. - Flere steder var det slik at det hver av oss bidro med, var nødvendig for at det skulle bli noe opplegg i det hele tatt. Veien ble til mens vi kjørte så og si.
Kjøre gjorde vi forresten mye av i Finnmark. Det var som å være på bilsafari; time etter time uten bebyggelse, men uten at vi kunne se oss mette på det majestetiske landskapet. Likevel er det dyr som gjør en safari til safari - og gjett om vi fikk se dyr! Grasiøse ørner i Øst-Finnmark, en luskende rev med lysende øyne i mørket, ei forskremt rype, reinflokker langsmed og på veien til alle døgnets tider og en elgfamilie midt i siestaen langs kysten. Alle utenom reinen har fått med seg at det er viktig å begrense antallet nærkontakter for tida.
I corona-året er det en fordel å være en liten bibelskole, da elevgruppa har kunnet fungere som én kohort både på skolen i Tromsø og på tur i Finnmark. Vi har hatt muligheten til å oppleve et unikt fellesskap midt i en ellers avstandsskapende pandemi. Selvfølgelig må vi skryte litt av skigåinga, det spektakulære nordlyset vi har sett og de kule matrettene vi har smakt på. Men, vennskap med medelever, ansatte og alle vi har fått besøke i Finnmark er det vi virkelig biter oss merke i. Ikke minst tar vi med oss videre nye erfaringer av vår allmektige Gud, som er glad i hvert eneste menneske og dyr i hver fjerneste krok av Finnmark og Rogaland og verden for øvrig. Vi vil be som i Nordnorsk julesalme, "Velsigne du husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord!".
- Elisabeth Birkeli, elev 2020/2021